Dare to be Naive

NÅ er jeg lei av at bloggen bare er her og jeg ikke gjør noe.
Jeg hadde masse planer om at dette skulle være fri-stedet mitt til å snakke masse om vekta mi, verdensproblemer og Batman (som blir drept av Darkseid, som igjen blir drept av Superman. Nightwing *tidligere Robin aka. Dick greyson* tar over rollen som Batman og sønnen til den "ordentlige" batman blir den nye Robin * Damien*. Hvis du lurte....)

ANYWHO, jeg tenker fortsatt mye på trening og vekt og verden og dyr og miljø og batman, men finner ikke det store behovet for å skrive det ned slik at en hel verden kan få lest det (når det egentlig bare er du, Sophie, som leser. jeg burde egentlig begynne å skrive direkte til deg siden du er den eneste som stikker hodet innom bloggen her.)

(Cathirne innimellom også da..)


Så, min kjære sophie og Cathrine! Jeg sier nå farvel på ubestem tid. Kanksje jeg får noen spasmer og bestemmer meg for å skrive noe. MEN DET ER TVILSOMT.



This is Bat"man" saying; OVER OG UT

Okei, jeg er på tur til tyskland etter bare 36 timer i hjemmet mitt. Det er egentlig veldig kult. Reise fra ett sted til et annet og oppleve mye gøy, nytt og spennende. Jeg kjenner jeg gjerne kunne tatt en tur til frankrike, reise mot italie og lengre og lengre inn i verden,

MEN jeg har vært og jobbet her i Tyskland i 2 uker og jeg vil videre. Men det er jo sånn jeg kommer ingen vei før om 2 uker til og da skal jeg hjem. Savner hunden og katten vilt mye, men jeg kjenner jeg vil ut på eventyr og oppleve andre kulturer!

Pc'n jeg kjøpte før jeg kom hit klikket HELE JÆVLA TIDEN så alt jeg får gjort er å være såvidt innom facebook og kanskje skrive en e-mail. Får se nuh om blogginga går bra,
Jeg prøver å se bilder og endelig får lest litt på bloggen til Birna men det går til helvette hver gang. Jeg har restarta pc'n 3 ganger allerede.

ting tar også så til helvette lang tid, og slutter å fungere til slutt. jeg KLIKKER.
Også har jeg utsatt mensen med p-piller siden begynnelsen av februar, så PMS/kvennelige hormon nivået er meget høyt.

OGSÅ GÅR DET FAEN MEG IKKE ANN Å LASTE OPP BILDER HER HELLER.

*sukk*.
frustrasjonen er ute, Nå kan det positive komme :D

Det er gøy å reise! Kjempe gøy å dra fra ett sted til ett annen nesten med en gang. Amerika var villt bra så Tyskland sliter med å veie opp,

Jeg har besøkt Heidelberg som er en veldig gammel by. Kjempe koselige gater, flotte hus og et stooooort slott som be bygget først på 1300. Jeg kunne tenkt meg å bo der, så flott er det!
Hver helg så har vi (venner jeg har fått her borte) prøvd å funnet på noe å gjøre i helgene; turer rundt omkring. Har vært i diverse byer *manheim, speyer osv.,,* i nærheten av Linburgerhof  (eller hvordan det nå staves), der vi nå bor på hotell.

Vi bodde egentlig på et ungdomshus/stay-inn/ett eller annet. Men hygienen var ikke  noe å skryte av så vi ble flyttet.
Hotellet er kjempe fint. :) Mange hyggelige mennesker her. Vanvittig mye dårlig engelsk også.

Det slo meg foressten når jeg leste litt av bloggen til birna, at hvem enn av de 3 jentene som skriver så er hu helt VILL god i å skrive ordentlig god engelsk. Ordforrådet er jo helt vilt! *skryte masse*

åååh er skikkelig frustrert og irritert i dag. Tålmodigheten min med denne pc'n er snart tom. Har bare lyst til å kaste den i veggen.

----

bare for oppdateringens skyld skal jeg neven det at vegetar-kostholdet mine går kjempe fint. ^^
Jeg skal prøve å poste bilder videre og se hvordan det går. Kanskje det funker om ikke så lenge eller noe.

Det er faktisk ikke så mye som skjer her. Man jobber 9 timer i tyskland, ikke 8 som hjemme.
Tyskland er heller ikke spesielt spennende etter 2 uker.

Jeg kunne tenkt meg til afrika, australia, Karibien ooooosv,
Men mest lyst har jeg å kaste pc'n i veggen.


jeg savner dere hjemme. Jeg savner USA også. DØNG jeg er i dårlig humør nå. Tror jeg setter på en film eller noe.

Store, smaske-klemmer fra Eventyrlysten Trine. :)) :))

kjapp oppdatering!!

sitter naa i hjemmet til 2 herlige beboere i Minnesota. Akkuratt naa er kl 1033 her.

CAMP RIPLEY> fette kult! mange nye, gode venner og har skutt med M16. Mye lettere enn AG3.. GOY!
de amerikanske uniformene vi fikk var ikke saaaaaa behagelige da.
jeg har ogsaa flydd i helikopter! en saann stoor jaevel satan med to propeller. feteste noensinne!


alt er bra her. :)


cathrine - jeg har lest igjennom alle emailene dine, men nettet her er saa tregt at det er et under at jeg far skrevet noe paa bloggen! savn paa deg

sophie - haaper alt er bra der hjemme. ringer deg naar jeg er kommet hjem! <3

'till we meet again!

Dagen er faen meg rett rundt hjørnet. Kan ikke si jeg er særlig mer positiv til denne dagen i år enn jeg var i 09.

"So, valentine! We meet again. A whole year of absence and you show up, yet again, only to feel my wrath! Finally!
MUAAAAAHAHAHAHHAHHA."

Akk, om det bare var slik.

Jeg har ikke tvunget noen til å skrive noe til meg i år, så da tenkte jeg at jeg kan finne noe fint på nettet til megselv.
1) "Without love, what are we worth? Eighty-nine cents! Eighty-nine cents worth of chemicals walking around lonely." - Hawkeye, M.A.S.H

2) "I recently read that love is entirely a matter of chemistry. That must be why my wife treats me like toxic waste." - David Bissonette

3) "Life without love is like a tree without blossoms or fruit" - Kahlil Gibran


Takk for det!




Sjokobat, over og ut.

Nå skal jule- og nyttårskiloene vekk.

Ingen sjokolade eller godteri utenom i helgene. Treningen er i gang. E2 treningssenter og svømmehallen ;)
Jeg har skjønt at det å drikke alkohol ikke hjelper så veldig på kiloene, så da må jeg slutte med brus, candy og fastfood for å veie opp for all alkoholen!
Face it, den forsvinner ikke.







Ønsk meg lykke til.

Jeg er litt psykisk sliten.

Der, nå sa jeg det! Mitt første skikkelige, overpersonlige, sutrete setning på denne bloggen som kun Sophie (<3) leser.
Det hadde vært litt lettere å forklare, og kanskje lettere og forstå dersom det handlet om problemer i min nærmeste krets, noe det absolutt ikke gjør.

Det handler om at jeg ikke får sove like lett lenger. Har vel egentlig ikke gjort det på noen måneder. Nok søvn får jeg, men når jeg altfor ofte tenker på mennesker og dyr som dør av andres egoisme og ondskap (om kan kalle det det) så får jeg ikke den rolige, søte drømmen jeg er så glad i.
Om hvor mye vi ødelegger miljøet, flotte skoger og den flotteste natur.
Hvor mye jeg elsker planeten, men hater ignorante mennesker som har bosatt seg på den.
Hvor mye jeg hater megselv for å spise kjøtt. Jeg vet ikke hvorvidt det dyret hadde det godt før det ble slaktet. Jeg hater hvordan vi avler opp flere tusner av dyr kun for å ha kjøtt å selge, slik at noen mennesker kan få masse penger i lomma. Vi forbruker vanvittig unødvendig mye, og kaster bort enda mer.
Jeg hater megselv for å være lat nok til å bli kjørt til byen. Jeg hater megselv for å være en unødvendig stor forbruker, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre ting bedre. Jeg hater megselv for ikke å kunne gjøre noe - nok.
Norge er helt sikkert kjempeflinke til å gi ut penger, men vi vil ikke gå inn i kjernen av problemet.
Vi kjøper nye møbler altfor ofte, forså å sette opp kampanjer mot slemme menn som kutter ned flotte skoger. Folk er villige til å betale organisasjoner, men ingen er villig til å gi opp flotte møbler. Ingen er villig til å ta toget til jobb, dersom bil er tilgjengelig. Ingen vil gi slipp på luksus for mennesker langt, langt vekk. Mennesker de aldri vil møte eller vite noe om.
Jeg hater rasen min for å være egoistiske drittsekker som myrder sine egne og andre dyr/arter for penger eller makt.
Jeg hater megselv for å være storforbruker, jeg hater megselv for å være del av den globale oppvarmingen og jeg hater meg selv fordi jeg ikke kan gjøre stort med det. Jeg kan bli sinnsyk miljøvennlig, men hva hjelper det? Jeg mener fortsatt at man skal prøve, å ikke gi opp. Hodet mitt er litt slitent bare.
Jeg er flau over å være menneske. Skal det være sånn? Det er så mange flotte, gode mennesker her på jorda, men likevel er det idiotene som kommer mest frem.
Det hender at jeg knekker sammen, visste du det? Litt for ofte finner jeg megselv gråtende over menneskers handlinger. Hører jeg om flere barn som dør av sult, eller dyr som blir flådd for pels uten å bli drept først så klarer jeg ikke holde meg lenger. Jeg lengter etter å bli eldre, dra på universitet og gjøre noe. Jeg liker jobben min, men det å være innestengt på et laboratorie gir meg ingen form for ro eller lykke. Det får meg til å føle at "i dag døde flere ti-tusen uskyldige liv. Og jeg får enda ikke gjort noe."
Jeg er livredd for at når sjansen byr seg så vil jeg ikke bli sendt ut, siden jeg er så emosjonell og følelsesmessig tilknyttet dette med  u-hjelp. At de som tilbyr jobb vil synes at psyken min ikke vil takle det.
Hva gjør jeg da?

Jeg er blitt vegeterianer igjen. 3rd is a charm. Kanskje jeg gjør det for å rettferdigegjøre megselv i all denne dritten?
Jeg driter i juleribba. Jul handler ikke om mat. Det handler om kjærlighet til familie, venner og medmennesker.

Alt dette farer igjennom hodet mitt når jeg skal sove og det første jeg tenker på når jeg våkner.
Er det forståelig for deg? Det er ikke rart om det ikke er det.
Dette har pågått lenge, men jeg har alltid klart å koble av på en eller annen måte. Det er blitt så mye vanskeligere nå. Jeg finner ikke glede i de samme tingene jeg gjorde før. Det å slappe av begynner å bli litt vanskelig og jeg er redd det kommer til å fortsette å bli vanskeligere. Jula er god å ha nå. Men selv da streifer tankene bort til de som ikke har tak over hode. De som ikke har en familie og dele jula med eller værre. " I fjord fikk jeg en voldtekt til jul, lurer på hva jeg får i år?"
Jeg er ganske lei meg, sint og fortvilet. Jeg har litt humørsvignigner, kan du si.

Herregud, jeg sitter å hører på Mariah Carey - My All

alt jeg tenker på er New Moon premiæren som kommer fredag 20 nov.


Nå skal jeg dusje, også skal jeg rett i seng og lese BATMAN.
Slik nonsense kan vi ikke ha noe av!

><

My all <3
OVER OG UT.

Tja, hva kan man si?

Jeg er et miljøsvin. Første skritt mot rehabilitering er annerkjennelse av problemet ditt. Jeg skal rehabilitere meg for miljøsvineriet mitt. Trodde jeg

tanken som teller?!
sukk

tanker teller jævla lite i denne situasjonen. Stop wondering. Act! Jorda redder ikke segselv..
dobbelsukk


rundt 10-11 februar 2010 drar jeg til Amerika for et opphold i Camp Ripley. Det er en militærleir på størelse med vestfold. Sykt. Ligger i Minnesota?
Her skal jeg være i 2 uker før jeg kommer hjem 25 februar.
26 februar skal jeg dusje, bytte koffert og sove. Tidlig 27 februar drar jeg til tyskland og blir borte i 4 uker. Uplassering for lærlinger. Det kommer til å se fettebra ut på CV'n. Det kommer til å bli en vanvittig opplevelse og et eventyr.
Men til hvilken pris?

Jeg er livredd for å fly. Flyskrekken biter så hard tak at jeg nærmest ber nabo-passasjeren ende mine smerter der og da. Aldri føler jeg meg så nær døden, som jeg gjør når jeg flyr.
Dessuten så har fly helt ville utslipp av forurensning.


Jeg må få batchelor i utviklingsstudier. også må jeg jobbe så mye ute i felt som mulig. Som frivillig da, vel og merke. også må jeg få meg master. Etter det så kan jeg jobbe i solidaritets organisasjoner.. først da kan jeg hive meg ned til Afrika og jobbe fysisk med dette.
Håper jeg?


Jeg har tatt 3 liksom-teori-prøven-på-bil tester på nettet i dag. Jeg besto 2 av 3 ganger. Det var kjekt. Det er sånne tester du betaler for. Kanksje jeg består før 10 des. likevel?

HERRE, DET ER SÅ KJEDELIG!
Jeg har ingen superspesielle bilder å komme med. Så da får du et bilde av meg slik jeg så ut når jeg skrev dette blogginlegget. *yay..*

Det endte vel egentlig bare opp med STORE sære øyne, tygging på en ledning og bollekinn.

I SAY NO MORE.
Batman, over og ut.